OneRepublics 'Native' er et profesjonelt laget album som viser frem bandets imponerende rekkevidde. Albumet er spekket med radiovennlige hits, fra den anthemiske åpneren «Counting Stars» til den ømme balladen «If I Lose Myself». Produksjonen er på topp, og frontmann Ryan Tedders vokalprestasjoner er upåklagelig. Mens noen av tekstene er litt banale, er 'Native' totalt sett en solid innsats fra OneRepublic.
Amy Sciarretto
Interscope
OneRepublic-frontmann Ryan Tedder er kjent for sine låtskrivingsbidrag for andre sangere og skuespillere (som Beyonce og Jennifer Lopez ), men vi må huske at sangeren fronter sitt eget vellykkede og dyktige pop-rock-band.
OneRepublic deler ut noen av de mest fengende og mest gjennomtenkte låtene i altrock-universet, og de legger seg inn i hjernen din i timer, dager, uker og måneder av gangen. Mange av sporene på deres nyeste, &apos Innfødt ,&apos er av den slags.
Albumet holder imidlertid et sakte og jevnt tempo, som bandet sjelden avviker fra. Den er full av mye himmelsk, eterisk spilling og plager med EDM, som for tiden hersker.
Dessuten er Tedder&aposs ærbødighet for U2 lett og åpenbart følt på mye av &aposNative&apos, og vi tviler på at han ville prøve å maskere det. Hans kjærlighet til håndklapp som instrumentallyd dominerer også plata.
&aposNative&apos kan skryte av toner av håp og tankevekkende tekster, samt litt melankolsk musikk. Selv når ting føles litt uhyggelige, kan du fortsatt danse til det.
1. &aposTelle stjerner&apos
Tedder inntar en deklarativ tone med sin vokale levering på sporet. Tangentene gjør dette til det mest danseorienterte øyeblikket du kommer til å få på &aposNative&apos og det er en fin måte å sette en tone på, selv om albumet ikke opprettholder denne typen popenergi.
2. &aposHvis jeg mister meg selv&apos
Midtempo-låten, som var albumets andre singel, er bygget på lydspenning og litt falsett drysset inn i miksen. Det er forankret av Tedders seriøse og ærlige levering. [ Hør her ]
3. &aposFeel Again&apos
Den første singelen er vanvittig fengende, og har en felles energi over seg, takket være det harmoniserte refrenget og håndklapp-beatene, som vi til slutt ville finne over hele plata. Det får alle de 'ensomme sjelene' til å føle seg ikke fullt så ensomme. [ Hør her ]
4. &aposWhat You Wanted&apos
Sangen driver stolt med melankoli - -'De sier at den beste kjærligheten er gal'-- og ærlig talt, den er litt søvnig, bortsett fra den lett tribale perkusjonen som definerer sangen.
5. &aposI Levde&apos
En annen av bare noen få raskere «jams», denne sangen har en funky, innlevd energi, og er løsere enn mange av sine motstykker. Den har også mer moro enn noe annet spor på plata.
6. &aposLight It Up&apos
Det er rockestemning på 70-tallet på &aposLight It Up, som ikke er en tilbakevendende stil på plata. Tedder&aposs stemme og håndklapper slanger seg gjennom dette ukarakteristiske chugga chugga-sporet, som er mer aggressivt enn noe annet tilbud på albumet. Den har svært U2 i omfang og utførelse.
hvorfor skiller jolie og pitt seg
7. &aposCan'Stopp&apos
Sangen har noen syntiske elementer, men bandet løser ikke opp den potente og organiske sangstrukturen som definerer låtene deres til fordel for popstudiotriks. Det finnes flere pyntede håndklapp her også. Tedder er ikke redd for å komme i kontakt med sin sensitive side eller vise den til resten av verden.
8. &aposFarvel&apos
Mer skobeskuende pianopop kommer i form av &aposAu Revoir.&apos Hvem trenger Ambien når du kan putte deg under noen duntrekk, stikke øreplugger inn i ørene mens du spiller en sang som dette sporet og bli lullet inn i en fredelig tilstand? Du vil oppnå samme resultat, uten den kjemiske bakrusen.
9. &aposBurning Bridges&apos
Dette sporet har også noen syntiske lag, med Tedder som bruker teknologien og studiobudsjettet han har til rådighet for å lage noen friske, partiturlignende lyder i en poplåt.
10. &aposNoe jeg trenger&apos
Nå er du klar over at Tedder er helt i tråd med sin drøvtyggende side, og det finnes mer av det her, men det finnes et supert refreng som driver sangen fremover, og gir den en hymnestemning. Han og bandet er gode på det også.
11. &aposPredikant&apos
Romslig og eterisk, sangen er en myk, søt ballade om hva slags rikdom du ikke kan bruke. Det er ikke lett å skille mellom to former for rikdom i livet, men Tedder stiller slike eksistensielle spørsmål når han forteller denne historien om sin bestefar. Korharmonien gir sangen et åndelig preg, som den burde synges i kirken.
12. &aposDon&apost Se ned&apos
Tedder&aposs liten falsett flyter i rommet, mens musikken bygger seg bak ham, og gir den mest instrumentale sangen en partiturlignende tone og klang.
Deluxe-utgave:
13. &aposSomething&aposs Gotta Give&apos
Nok en grubling om hvordan penger ikke betyr noe når du har tid. Det er en lagdelt vokal i refrenget som vil minne skarpsindige lyttere om den for lengst nedlagte Remy Zero. Det er en virkelig rikdom i dette sporet.
14. &aposLife in Color&apos
Vi har en lys, dristig, nesten karnevalsk sang her. Tedders største prestasjon er at han er en mesterhistorieforteller og som vet hvordan man lager en krok. Han gjør begge disse tingene – og vel – her.
15. &aposIf I Lose Myself&apos (akustisk)
Få sanger kan høres fyldigere ut når de er strippet ned, men det er tilfellet med &aposIf I Lose Myself&apos når de overlates til strengene. Det er som en mini-symfoni.
16. &aposWhat You Wanted&apos (akustisk)
Frodigheten i sangen minner oss litt om Snow Patrol. Og nok en gang har Tedder og co. bruk håndklapp som et ekte instrument.
17. &aposBurning Bridges&apos (akustisk)
En mykere reprise på det tidligere sporet, mister denne kraften selv om den er akustisk.
